19  Klassifisering av arbeidsforhold og sysselsatte

I denne prosessen bestemmes det hvilke arbeidsforhold som skal regnes som aktive og dermed for å avgjøre om man skal regnes som sysselsatt eller ikke. Sysselsatte omfatter både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Påkobling av informasjon om selvstendig næringsdrivende omtales i kapittel 24.

Etter at det er bestemt hvilke arbeidsforhold som skal regnes som aktive/sysselsetting hentes det inn informasjon om registrerte helt ledige og øvrige bosatte (omtalt i kapittel 20).

Det rapporteres inn mange arbeidsforhold i a-meldingen som etter SSBs vurdering ikke er aktive i statistikkperioden. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Sysselsettingsstatistikkens lønnsbegrep

Sysselsettingens lønnsbegrep dekker utbetalinger som indikerer at det har blitt utført et arbeid. Begrepet er i stor grad sammenfallende med lønnsstatistikken, men dekker noe mer.

Lønn som indikerer sysselsetting (representert ved variabelen LONN_SYSS) omfatter følgende lønnsbeskrivelser:

Ulike typer tillegg utbetales gjerne i kombinasjon med fastlønn eller timelønn. Men dersom dette er eneste utbetaling kan det tyde på at det er en form for etterbetaling. Det samme gjelder overtidsgodtgjørelse.

Feriepenger kan også indikere sysselsetting ettersom mange mottar feriepenger i stedet for fast- eller timelønn i enkeltmåneder. Ettersom det er noen utfordringer knyttet til datering av arbeidsforhold kan feriepenger som eneste utbetaling for eksempel også skyldes arbeid som ble utført året før, uten at det er rapportert sluttdato for arbeidsforholdet. Dermed klassifiseres ikke alle arbeidsforhold der feriepenger er eneste utbetaling som sysselsetting. Derfor er det lagt til en betingelse om at personer som kun har fått utbetalt feriepenger må ha vært klassifisert som sysselsatt forrige måned.

Klassifisering av sysselsatte

Følgende kriterier avgjør om et arbeidsforhold skal regnes som aktivt (sysselsetting):

Det etableres en variabel som viser hvilken av reglene som har slått til (ARB_SYSS). Dersom en statistikkenhet oppfyller flere av kriteriene gitt nedenfor beholdes den første regelen som slår til.

På grunn av rapporteringskrav i a-meldingen er det ulik behandling av arbeidsforhold av typen frilansere, oppdragstakere og honorarpersoner og andre arbeidsforholdstyper (som ordinære og maritime arbeidsforhold, imputerte arbeidsforhold fra måned t-1 og vernepliktige).

Arbeidsforhold som frilansere/oppdragstakere/honorarpersoner

Det er kun krav om å rapportere arbeidsforhold med arbeidsforholdstype frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar (i kortform omtalt som oppdragstakere) hvis det er foretatt en utbetaling.

Derfor er det for denne typen arbeidsforhold kun arbeidsforhold med fast- og eller timelønn som regnes som aktive, og som dermed regnes som sysselsatt:

Begrunnelsen for å bare inkludere arbeidsforhold med fast- eller timelønn for denne gruppen, er at dette er arbeidsforhold som ligner mer på ordinære arbeidsforhold samt hindre at administrative rutiner rundt når lønn utbetales skal påvirke endringstallene. Dette innebærer at arbeidsforhold med f.eks. kun styrehonorar ikke regnes som aktive og dermed ikke vil inngå i statistikker som den registerbaserte sysselsettingsstatistikken eller antall arbeidsforhold og lønn. Dette medfører at vi ikke fanger opp alle arbeidsforhold av typen oppdragstaker i de ordinære statistikkene. Vi har derfor etablert en statistikk der vi bruker hele kalenderåret som referanseperiode for denne gruppen. Statistikken over oppdragstakere er omtalt i kapittel 25.8.

Arbeidsforhold som IKKE er frilansere/oppdragstakere/honorarpersoner

For alle arbeidsforhold som ikke er av typen oppdragstakere, dvs. ordinære og maritime arbeidsforhold, vernepliktige eller arbeidsforhold rapportert gjennom forenklet oppgjørsordning (se omtalte av arbeidsforhold i kapittel 3.1.3), skjer klassifisering av arbeidsforhold som aktive (og dermed regnes som sysselsatt) eller ikke-aktive (og dermed ikke regnes som sysselsatt) i denne rekkefølgen:

  1. Vernepliktige:

    • Klassifiseres som aktive

    • ARB_SYSS settes lik 1a

  2. Arbeidsforhold med lønn i statistikkperioden: Informasjon om lønn og type lønnsutbetaling avgjør om arbeidsforholdet skal regnes som sysselsetting og om det er aktivt i statistikkperioden (måned t). Størrelsen på lønnen har ingen betydning.

    Hvis mottatt lønn for arbeidet iht. lønnsbegrep for sysselsetting (variabel: LONN_SYSS>0):

    • Klassifiseres som aktiv

    • ARB_SYSS settes lik 1a

    Dersom man kun har utbetalt feriepenger er det, som tidligere nevnt, et tilleggskriterie at man har blitt regnet som sysselsatt i måneden før. Hvis man ikke har mottatt lønn for arbeidet iht. lønnsbegrep for sysselsetting, men har mottatt feriepenger (lonn_ferie>0) og man var sysselsatte forrige måned (har arbeidsmarkedsstatus (arb_arbmark_status) forrige måned lik 1, dvs. lønnstaker):

    • Klassifiseres som aktiv

    • ARB_SYSS settes lik 1a

    Se beskrivelse av arbeidsmarkedsstatus i kapittel 22.1 og variabelbeskrivelse i vedlegg A.

    Som omtalt i kapittel 9 om knytning mellom lønns- og arbeidsforhold etableres det et fiktivt arbeidsforhold dersom det ikke er mulig å knytte et lønnsforhold til et arbeidsforhold hverken for statistikkmåneden eller måned før. Alle som har lønn og i tillegg et fiktivt arbeidsforhold:

    • Klassifiseres som aktiv

    • ARB_SYSS settes lik 1b

Dersom man er midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon, permittering e.l. skal også regnes som sysselsatte i henhold til ILO-definisjon. For å identifisere dette benyttes informasjon om NAV-ytelser som erstatter lønn (sykepenger, svangerskapspenger eller foreldrepenger) og permisjoner/permitteringer. Permisjoner/ permitteringer uten lønn med forventet varighet under 90 dager regnes også som sysselsetting (permisjon med lønn regnes som sysselsetting uansett lengde) etter ILO-definisjonen.

  1. For arbeidsforhold hvor det ikke er rapportert lønn i statistikkperioden (måned t) sjekkes det om:

    Hvis det ikke er rapportert lønn, men er rapportert en NAV-ytelse som erstatter lønn:

    • Klassifiseres som aktiv

    • ARB_SYSS settes lik 2a

    I mai beholdes kun arbeidsforhold med ytelser som erstatter lønn dersom arbeidsforholdet ble klassifisert som sysselsetting forrige måned (ARB_ARBMARK_STATUS i t-1 lik '1'). Dette fordi NAV-ytelser utbetalt i mai også inneholder feriepenger på ytelser mottatt året før, noe som ville ført til et for høyt tall på antall sysselsatte i mai.

    Dersom det ikke finnes NAV-ytelse som erstatter lønn sjekkes det om det er rapportert en permittering eller permisjon med forventet lengde under 90 dager.

    Hvis permittert under 90 dager:

    • Klassifiseres som aktiv

    • ARB_SYSS settes lik 2b

    Hvis permisjon under 90 dager:

    • Klassifiseres som aktiv

    • ARB_SYSS settes lik 2c

Hvis forventet lengde på permitteringen/permisjonen er over 90 dager settes ARB_SYSS=4a eller 4b (ikke-sysselsatt).

  1. Hvis arbeidsforholdet ikke blir definert som aktivt ut fra punkt 1-3 over, dvs. man er ikke vernepliktig og vi ikke har lønns- eller fraværsopplysning om arbeidsforholdet i statistikkperioden (måned t), sjekkes det for ulike tidsforsinkelser. Det kan f.eks. være en tidsforsinkelse i utbetaling av lønn ved nyoppstartede arbeidsforhold, eller manglede utbetaling av lønn for timelønnede ved avvikling av ferie. Derfor inngår også arbeidsforhold med fersk startdato (dvs. startdato i måned t eller t-1), og arbeidsforhold med utbetalt lønn i måneden før og måneden etter statistikkperioden (sjekker mot måned t-1 og t+1).

    Når vi kjører versjon 1 (foreløpige tall) finnes det ikke noen måned etter. Dermed blir mange arbeidsforhold feilaktig forlenget. Dette kan være uheldig, særlig i forlengelse av sommeren ved at vi da viderefører en del ferievikarer, etc. som det ikke er meldt sluttdato på. Dette er først og fremst en utfordring på grunn av usikkerhet knyttet til start- og stoppdato for arbeidsforholdet. På grunn av denne usikkerheten utnytter vi altså informasjon fra måneden etter.

    Ved kjøring av andre versjon (endelige tall) for statistikkmåneden er versjon 1 (foreløpige tall) av etterfølgende måned tilgjengelig. Det er derfor alltid de endelige tallene som ligger til grunn for statistikkproduksjon. Unntaket er statistikken antall arbeidsforhold og lønn som også publiserer foreløpige tall, der formålet er å belyse konjunkturutviklingen i Norge. Disse tallene er uten arbeidsforhold med tidsforsinkelser. Mer informasjon om dette i kapittel 26 om antall arbeidsforhold og lønn og artikkelen «ny månedlig statistikk om jobber».

    Bruk av opplysninger for måneden etter (måned t+1) er aktuelt for grupper det er knyttet usikkerhet til:

    • Foretak som videreføres (imputeres) fra forrige måned (måned t-1) i tilfeller der vi mangler både arbeidsforhold og lønn i statistikkmåneden (måned t), se kapittel 15 om imputering fra perioden før for mer informasjon

    • Arbeidsforhold innrapportert i statistikkmåneden (måned t), men som kun har lønn fra t-1

    • Arbeidsforhold innrapportert i statistikkmåneden (måned t) med fersk startdato

    Hvis startdato arbeidsforhold er i måneden før eller i statistikkmåneden og det ikke er rapportert lønn i statistikkmåneden (måned t), men regnes som aktiv (har lønn) i måneden etter:

    • Klassifiseres som aktiv

    • ARB_SYSS settes lik 3a

    Hvis definert som aktiv/sysselsatt i forrige periode (måned t-1) samt aktiv/sysselsatt i måneden etter (måned t+1):

    • Klassifiseres som aktiv

    • ARB_SYSS settes lik 3b

Man regnes som aktiv måneden etter hvis man har mottatt lønn i måneden etter (måned t+1) og startdato for arbeidsforholdet er før eller lik siste dag i referanseuka i statistikkmåneden (måned t) og sluttdato for arbeidsforholdet er etter eller lik første dag i referanseuka i statistikkmåneden (eller ingen sluttdato).

  1. Hvis man ikke klassifiseres som aktiv/sysselsatt basert på punktene 1-4 over regnes arbeidsforholdet som ikke-aktivt:

    • Klassifiseres som ikke-aktiv

    • ARB_SYSS settes lik 4a

    Som nevnt over blir oppdragstakere uten fast- eller timelønn også regnet som aktive:

    • Klassifiseres som ikke-aktive

    • ARB_SYSS settes lik 4b

  2. Arbeidsforhold som ikke faller inn i noen av de øvrige punktene: ikke sysselsatt

Basert på punktene 1-6 over gis variabelen ARB_SYSS verdier som indikerer om arbeidsforholdet er aktivt eller ikke:

Arb_syss = 1a – 3b: arbeidsforhold klassifisert som sysselsetting (aktive)

Arb_syss = 4a, 4b, 5 og 5b: arbeidsforhold klassifisert som ikke-sysselsetting (ikke-aktive)

Tabell 19.1 viser arbeidsforhold (jobber), etter klassifisering av sysselsetting (ARB_SYSS). I november 2022 ble omtrent 3 102 000 jobber, eller 75,8 prosent, av av alle jobbene klassifisert som sysselsetting (alle med kode 1a - 3b). Av disse igjen ble de fleste jobbene (97,5 prosent) definert som aktive basert på opplysninger om lønn (kode 1a).

Om lag 993 000 jobber ble klassifisert som ikke-sysselsatte (alle med kode 4a - 5b). I overkant av 14 prosent av jobbene som ble vurdert som ikke-aktive var ordinære jobber, mens om lag 10 prosent var oppdragsforhold (frilansere). For sistnevnte gruppe er det som nevnt best å se på som årsstatistikk der hele kalenderåret benyttes som referanseperiode (og ikke bare en enkelt måned), se omtale av statistikken over oppdragstakere i kapittel 25.8.

Tabell 19.1. Arbeidsforhold, etter klassifisering av sysselsetting (ARB_SYSS). November 2022. Antall og prosent

Antall arbeidsforhold Prosent
I alt 4 094 568 100.0
1a. Med lønn, ikke fiktiv 3 023 010 73.8
1b. Med lønn, fiktiv 12 154 0.3
2a. Uten lønn. NAV-ytelser 27 922 0.7
2b. Uten lønn, permittert < 90 dager 463 0.0
2c. Uten lønn, permisjon < 90 dager 2 784 0.1
3a. Uten lønn. Startdato i t-1, lønn i t+1 1 975 0.0
3b. Kun lønn i t-1 og t+1 33 667 0.8
4a. Uten lønn og fravær (ordinært) 589 639 14.4
4b. Uten lønn og fravær (frilanser 396 155 9.7
5. Annet 1 210 0.0
5b. Annet, ikke sysselsetting 5 589 0.1

Kilde: Statistisk sentralbyrå


Tabell 19.2. Reelle og ikke-reelle arbeidsforhold, etter næring. Oppdragstakere holdes utenfor. November 2022. Antall og prosent

Aktive jobber Ikke-aktive jobber I alt Andel aktive jobber Andel ikke-aktive jobber Andeler i alt
00. I alt 3 062 677 597 967 3 660 644 83.7 16.3 100.0
01-39. Jordbruk, skogbruk og fiske 40 422 30 222 70 644 57.2 42.8 100.0
05-09. Bergverksdrift og utvinning 64 782 2 474 67 256 96.3 3.7 100.0
10-33. Industri 225 946 21 067 247 013 91.5 8.5 100.0
35-39. Elektrisitet, vann og renovasjon 36 719 2 531 39 250 93.6 6.4 100.0
41-43. Bygge- og anleggsvirksomhet 263 100 37 102 300 202 87.6 12.4 100.0
45-47. Varehandel, motorvognrep. 389 206 66 821 456 027 85.3 14.7 100.0
49-53. Transport og lagring 142 724 24 531 167 255 85.3 14.7 100.0
55-56. Overnattings- og serveringsvirksomhet 128 863 54 013 182 876 70.5 29.5 100.0
58-63. Informasjon og kommunikasjon 115 707 8 341 124 048 93.3 6.7 100.0
64-66. Finansiering og forsikringsvirksomhet 51 004 1 573 52 577 97.0 3.0 100.0
68-75. Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 187 996 29 641 217 637 86.4 13.6 100.0
77-82. Forretningsmessig tjenesteyting,utleiev. 172 220 61 581 233 801 73.7 26.3 100.0
84. Offentlig administrasjon og forsvar, sosialforsikring 186 742 13 639 200 381 93.2 6.8 100.0
85. Undervisning 261 682 48 659 310 341 84.3 15.7 100.0
86-88. Helse- og sosialtjenester 669 694 151 064 820 758 81.6 18.4 100.0
90-99. Personlig tjenesteyting 123 575 43 639 167 214 73.9 26.1 100.0
Uoppgitt 2 295 1 069 3 364 68.2 31.8 100.0

Kilde: Statistisk sentralbyrå


Tabell 19.2 viser antall og andelen arbeidsforhold (jobber) som er aktive og ikke-aktive fordelt etter næring. Oppdragstakere holdes utenfor siden vi har en strengere grense for å regne disse arbeidsforholdene som aktive. Tabellen viser at i noen næringer rapporteres det en stor andel jobber som SSB vurderer som ikke-aktive. I personlig tjenesteyting, som bl.a. omfatter kultur og underholdning, ble 26,1 prosent av jobbene vurdert som ikke-aktive i november 2022. Tilsvarende tall for primærnæringene og overnattings- og serveringsvirksomhet var henholdsvis 42,8 og 29,5 prosent.

Det er mange arbeidsforhold (jobber) som SSB ikke anser som aktive og dermed ikke som reelle arbeidsforhold. Kvaliteten etter klassifiseringen omtalt i dette kapittelet anses derimot som god.

Antallet arbeidsforhold som SSB anser som ikke-reelle har holdt seg stabilt høy i perioden februar 2015 - desember 2022, men med en nedgang fra slutten av 2018. Nedgangen skyldes at det i samarbeid med Skatteetaten og NAV har blitt satt i verk tiltak for å bedre kvaliteten.