5 Prosessen fra kildedata til inndata
Prosessen fra kildedata til inndata omfatter følgende steg:
Data transformeres fra XML-format til Oracle databaseformat
Tekniske kontroller. Formål å avdekke om vi mottar det vi skal. To typer kontroller: a) kontroller på meldingsproduksjonsinformasjonen (sjekk av filene vi mottar fra Skatteetaten) og b) avstemming/opptelling mellom Skatteetaten og etatene
Mapping av variabelnavn. Gjør om lange variabelnavn til mer hensiktsmessige navn. I navngivningen benyttes ulike prefiks, f.eks. arb_ for arbeidsforhold (jobber) og lonn_ for lønn.
Påkobling av SSB-identifikatorer på opplysningspliktig, foretak (nivået over virksomhet), virksomhet og inntektsmottaker.
5.1 Håndtering av forsinkede meldinger og erstatningsmeldinger
Som nevnt i kapittel 3.1.1 vil dataleveransen fra Skatteetaten inneholde ordinære meldinger for måned t, forsinkede ordinære meldinger for måned t-1 … t-n og erstatningsmeldinger for måned t-1 … t-n. Erstatningsmeldinger kan komme inntil 10 år etter.
5.1.1 Korrigeringer i a-meldingen
Når en opplysningspliktig oppdager feil eller avvik i en a-melding som er sendt inn via lønnssystem, kan dette rettes ved å a) sende en ny melding eller b) sende en erstatningsmelding. Hvis opplysningene er sendt inn via direkte registering i Altinn (altinn.no), kan retting kun skje ved at det sendes en erstatningsmelding.
En ny melding til Skatteetaten betyr at det som sendes inn skal summeres opp av Skatteetaten med det som tidligere er sendt inn. Hvis det f.eks. er rapportert inn et for høyt beløp, kan det sendes en ny melding med negativt beløp som erstatter den tidligere innsendte meldingen.
En erstatningsmelding til Skatteetaten betyr at det sendes inn en ny, fullstendig melding som erstatter den tidligere innsendte meldingen.
Kravet om å rette opplysninger tilbake i tid gjelder informasjon om beløp og ytelser (f.eks. lønn), forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Korreksjonskravet krever at hvis det er feil mellom utbetalt og rapport beløp skal det øyeblikkelig sendes en erstatningsmelding.
Arbeidsforholdsopplysninger er det ikke nødvendig å korrigere tilbake i tid. Det vil si at korrekt opplysninger sendes på neste a-melding. For SSB vil dette se ut som en endring og som vi ikke kan se nøyaktig når skjedde. Det eneste vi vil vite er at endringen skjedde en gang mellom periode t og t-1. Selv om det ikke er noe krav er det likevel mange som korrigerer arbeidsforholdsopplysninger tilbake i tid.
Mer informasjon om hvordan man korrigerer i veiledningen (skatteetaten.no) til a-meldingen.
5.1.2 Behandling av forsinkede meldinger og erstatningsmeldinger
Forsinkede meldinger og erstatningsmeldinger om siste måned som kommer inn til Skatteetaten mellom rapporteringsfristen og tidspunktet for oversending av data til SSB, skal bli sammenstilt av Skatteetaten før oversending, slik at SSB kun mottar siste gjeldende oppsummering. Det betyr at hvis det kommer en ny melding eller en erstatningsmelding for måned t før måned t er overført til SSB, vil SSB kun få den oppsummerte informasjonen. Hver månedlig leveranse fra Skatteetaten vil derfor i praksis omfatte kun ordinære meldinger om siste måned, mens forsinkede meldinger og erstatningsmeldinger vil gjelde tidligere måneder.
Erstatningsmeldinger skal erstatte eksisterende data på alle dokumenter som omfattes av erstatningsmeldinger. Dette gjøres ved at eksisterende data i inndata erstattes med data fra erstatningsmeldingen.
Inndata vil dermed kun inneholde nyeste versjon av hvert månedstversnitt. Når erstatningsmeldinger eller forsinkede meldinger om tidligere måneder kommer inn til SSB, blir inndata altså automatisk oppdatert og kun nyeste versjon av måneden beholdes. Det gir mindre datamengder i inndata, forenkler uttrekk fra inndata, og SSB vil slik alltid forholde seg til det sist innrapporterte som gjeldende inndata.