24 Selvstendig næringsdrivende
Hovedkilden for informasjon om selvstendig næringsdrivende er selvangivelsesregisteret (skattemeldingen).
Selvangivelsesregisteret/skattemeldingen eies av Skattedirektoratet. Registeret omfatter alle over 13 år, og består av utvalgte opplysninger fra selvangivelsene. De viktigste kjennemerkene som hentes herfra er næringsinntekt og -underskudd fra selvstendigvirksomhet i henholdsvis primærnæringen og andre næringer. Denne informasjonen ligger til grunn for definering av selvstendig næringsdrivende.
Det er imidlertid en rekke egenskaper ved registeret som begrenser hva som er mulig å få ut av datamaterialet:
Ingen dateringer. Selvangivelsesregisteret har kalenderåret som referansedato. Det er altså kun mulig å finne ut om en person hadde inntekt som selvstendig en eller annen gang i løpet av året. Ved konsistensbehandling med andre registre, kan vi i enkelte tilfeller forbedre dateringen noe.
Kun data for personer. Ingen opplysninger om den enkeltes jobb. Det er for eksempel ikke mulig å knytte inntekt til arbeidsforhold.
Svært lang produksjonstid. Registeret er klart i underkant av ett år etter utløpet av referanseåret.
På grunn av produksjonstiden på registeret benyttes data for året før i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.
24.1 Definisjon av bruttopopulasjonen av selvstendig næringsdrivende
Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av opplysninger om næringsinntekt i Selvangivelsesregisteret. Bruttopopulasjonen omfatter alle som er på selvstendigfilen og som har næringsinntekt eller underskudd i år t-1. For disse personene forsøkes næringsvirksomheten knyttes til et bestemt foretak. Til slutt konstrueres foretaksrelaterte variabler som næring og arbeidsstedskommune for de personene hvor det ikke har lykkes å identifisere virksomheten.
Bruttopopulasjonen består av personer registrert med inntekt under en eller flere av følgende poster i selvangivelsesregisteret:
| BEL16_3 | = | 1.6.3 Sykepenger, fiske og familieb |
| BEL16_4 | = | 1.6.4 Sykepenger, annen næring |
| BEL21_3 | = | 2.1.3 Næringsinntekt fra familiebh,inkl. sykepenger |
| BEL27_1 | = | 2.7.1 Næringsinntekt jordbruk |
| BEL27_2 | = | 2.7.2 Næringsinntekt skogbruk |
| BEL27_3 | = | 2.7.3 Næringsinntekt fiske |
| BEL27_4 | = | 2.7.4 Næringsinntekt reindrift |
| BEL27_5 | = | 2.7.5 Næringsinntekt skiferbrudd |
| BEL27_6 | = | 2.7.6 Næringsinntekt annen næring |
| BEL27_7 | = | 2.7.7 Næringsinntekt ANS/KS fiske og fangst |
| BEL27_8 | = | 2.7.8 Næringsinntekt ANS/KS annen næring |
| BEL3219_AN | = | 3.2.19 Næringsunderskudd, annen næring inkl. Svalbard |
| BEL3219_JO | = | 3.2.19 Næringsunderskudd, Jordbruk |
| BEL3219_SKOG | = | 3.2.19 Næringsunderskudd, skog |
| BEL3219_barn | = | 3.2.19 Næringsunderskudd, barnepass |
| BEL3219_fisk | = | 3.2.19 Næringsunderskudd, fiske og fangst |
| BEL3219_rein | = | 3.2.19 Næringsunderskudd, reindrift |
| BEL3219_skif | = | 3.2.19 Næringsunderskudd, skifer |
| BEL32_16 | = | 3.2.16 Særskilt fradrag i reindrift |
| BEL32_17 | = | 3.2.17 Særskilt fradrag i skiferprod |
| BEL17_3 | = | 1.7.3 Godtgjørelse for deltakerlignet, fiske og famb.hage |
| BEL17_6 | = | 1.7.6 Godtgjørelse for deltakerlignet i annen nær |
Det beregnes en variabel for total næringsinntekt (SELV_INNT_TOT) som er summen av alle postene i listen over.
Merk at det kan være endringer i selvangivelsene fra ett år til annet, både når det gjelder hvordan inntektene er oppsplittet og hvilke numre som benyttes på de ulike postene. Oversikten nedenfor er relatert til selvangivelsesfilen for 2020.
Tallene i underskuddspostene er gitt som positive verdier. Det er kun de med total næringsinntekt over null som blir med videre (noen tusen blir borte pga. dette kravet).
24.2 Innhenting av informasjon om næringsvirksomheten
Næringsvirksomheten til populasjonen definert ovenfor forsøkes å knyttes til et foretak. Ved først å koble sammen en rollefil fra rollebasen til Enhetsregisteret, med en fullstendig fil fra Enhetsregisteret, benyttes informasjon om roller og organisasjonsform i Enhetsregisteret.
Kun de foretak som oppfyller følgende kriterier blir identifisert:
- Personer med rolletype innehaver (INNH), deltaker med solidarisk ansvar (DTSO), deltaker med proratisk ansvar (DTPR), i foretak med organisasjonsform enkeltmannsforetak (ENK), ansvarlig selskap (ANS), delt ansvar (DA).
Denne koblingen har tre mulige utfall:
Personer med inntekt/underskudd fra næringsvirksomhet kan knyttes til ett foretak i enhetsregisteret. For disse kontrolleres det om inntekt/underskudd ifølge Selvangivelsesregisteret stammer fra samme næring som foretaket oppgitt i Enhetsregisteret. For de hvor det er inkonsistens mellom de to, merkes dette.
Personer med inntekt/underskudd fra næringsvirksomhet kan knyttes til flere foretak i Enhetsregisteret. Foretaksopplysninger for denne gruppen av mulige selvstendige, velges etter følgende prioritering.
Personer med fastlegeavtale vil prioriteres til virksomheter i næring 86.211
Personer med fastlegeavtale vil prioriteres til virksomheter i næring 86
Hvis foretak med lønnstakere i den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn og organisasjonsform = ENK knyttes til foretaket med flest ansatte
Hvis foretak med lønnstakere i den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn og organisasjonsform = ANS/DA knyttes til foretaket med flest ansatte
Hvis foretak i momsregisteret med terminbetaling og organisasjonsform = ENK knyttes til foretaket med høyeste momsbeløp
Hvis foretak i momsregisteret med terminbetaling og organisasjonsform = ANS/DA knyttes til foretaket med høyeste momsbeløp
Hvis foretak i momsregisteret med årlig betaling knyttes til foretaket med høyeste momsbeløp
Hvis foretaket er et ENK, knyttes til foretaket med nyeste etablering
Hvis foretaket er et ANS/DA knyttes til foretaket med nyeste etablering
24.3 Justering av dateringer
Informasjonen om næringsinntekt er ikke datert. Det vil si at vi ikke vet når i det aktuelle året den er inntjent. Produksjonstiden for registeret er også så lang at det i produksjonssystemet benyttes opplysninger fra år t-1. Dvs. at i publiseringen for 2022 benyttes selvangivelsesregisteret for 2021. Opplysningene dateres med en startdato lik 01.01 år t og en stoppdato lik 31.12 år t. Er personen registrert med et tiltaks- eller ledighetsforhold i ARENA stoppes selvstendigforholdet samme dag som ARENA-forholdet starter. Personer som er definert som helt ledige (eller ikke finnes på den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn per november) fjernes. Omtrent 7 300 ble fjernet i 2021.
24.4 Valg av viktigste selvstendigforhold som er aktivt i referanseuken
Selvangivelsesregisteret har bare en rad per person, men en person kan være aktiv i primær- og andre næringer samtidig (ha beløp både i næringsinntekt for primær- og andre næringer). Det er størrelsen på næringsinntekten som bestemmer prioriteringen mellom primærnæring og andre næringer. Selvangivelsesregisteret splittes derfor i to filer og samme person kan bare forekomme i en av filene.
24.5 Definering av viktigste arbeidsforhold
Én person kan ha både et (eller flere) lønnstakerforhold og et (eller flere) selvstendigforhold.
For de som har både et lønnstaker- og selvstendigforhold velges et viktigste arbeidsforhold etter følgende prioriteringer:
Hvis det viktigste lønnstakerforholdet er et verneplikts- eller siviltjenesteforhold velges dette som viktigste arbeidsforhold
Hvis avtalt stillingsprosent tilsvarer en heltidsstilling velges lønnstakerforholdet som viktigste arbeidsforhold (heltidsstilling er definert som avtalt stillingsprosent >= 100)
Hvis avtalt stillingsprosent er lavere enn det som tilsvarer heltid (avtalt stillingsprosent < 100), men sum kontantlønn > sum næringsinntekt, velges lønnstakerforholdet som viktigste arbeidsforhold
For andre kombinasjoner av lønnstaker- og selvstendigforhold, velges selvstendigforholdet som viktigste arbeidsforhold
Det er samlet avtalt stillingsprosent for personen som benyttes i prosedyren ovenfor. I punkt 3 er det kontantlønn i november (fra arbeidsmarkeds- og lønnsfilen) som sammenlignes med næringsinntekt/12.
Personer som både har et lønnstaker- og selvstendigforhold får selvstendigforholdet som biarbeidsforhold hvis lønnstakerforholdet blir valgt til hovedarbeidsforholdet.
24.6 Imputering av avtalt arbeidstid for selvstendig næringsdrivende
Vi har ikke opplysninger om avtalt arbeidstid for selvstendig næringsdrivende. Avtalt arbeidstid for denne gruppen imputeres ved hjelp av arbeidstidsopplysninger i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
Bakgrunn og formål
Det mangler arbeidstidsopplysninger for selvstendig næringsdrivende i den registerbaserte statistikken, fordi dette blir ikke rapportert til de registrene som inngår. For lønnstakere derimot finnes data om avtalt antall timer/uke, antall timer/uke som utgjør heltid, og avtalt stillingsandel i prosent, som rapporteres på a-meldingen.
Formålet med metoden er å lage mikrodata for alle selvstendig næringsdrivende, med avtalt antall timer/uke, antall timer/uke som utgjør heltid, og avtalt stillingsandel i prosent. Hensikten er først og fremst å forbedre statistikk for årsverk fra helse- og sosialpersonell, kommunesektor, mv., og videre også noen fordelinger av avtalt arbeidstid blant sysselsatte i alt samt innvandrere.
Løsning
Det er utviklet en metode som bruker en kombinasjon av registerdata og utvalgsdata. Denne metoden utnytter flere typer informasjon som ligger i hver datakilde, samtidig som den tar høyde for enkelte svakheter i inndata.
Statistikkdata for lønn- og arbeidsmarked bygger på data fra:
Skatteetaten: skattemeldinger med næringsinntekt.
Enhetsregisteret: foretaksopplysninger som økonomisk aktivitet (næring).
Folkeregisteret: personopplysninger, her brukes alder og kjønn.
Utvalgsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU):
For selvstendig næringsdrivende finnes data om vanlig arbeidstid, målt i antall timer per uke, samt om arbeidstiden regnes som heltid eller deltid.
Opplysningene er gitt i telefonintervju med den sysselsatte selv.
Noen opplysninger er koblet fra registerdata, for å slippe å spørre om det (f.eks. alder og kjønn).
Metoden bygger på at arbeidstiden varierer med inntekt, næring, alder, og kjønn. Data for selvstendig næringsdrivende blir i begge datakildene gruppert etter næring, alder, og kjønn. Innenfor hver av disse gruppene blir utvalgsdata rangert etter arbeidstid, mens registerdata blir rangert etter næringsinntekt. Deretter blir arbeidstiden kopiert fra utvalgsdata til registerdata for hver gruppe, og etter rangeringen innen hver gruppe. Det betyr at hver jobb i registerdata først matches til jobber i utvalgsdata som har mye til felles. Deretter forbedres matchingen ved at de med lave inntekter får kortere arbeidstid, de med høyere inntekter får lengre arbeidstid, innen hver gruppe altså blant lignende jobber. Tilslutt beregnes avtalt stillingsandel ved antall timer per uke dividert med fulltidstimetallet. Fulltidstimetallet blir fordelt etter vanligste timetall i de arbeidstidsordninger som er igjen er vanligst innen de ulike næringene.