25 Omtale av noen statistikker
I dette kapittelet omtales noen sentrale statistikker som baserer seg på den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn eller den klargjorte filen for regsterbaserte sysselsettingsstatistikker. Statistikken antall arbeidsforhold og lønn omtales i kapittel 26.
25.1 Lønnsstatistikken
Lønnsstatistikken baserer seg fra og med 2015 på den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn.
Formålet med statistikken er å gi oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle lønnstakere uavhengig næringstilknytning og arbeidstid.
Lønnsstatistikken omfatter:
Arbeidsforhold (jobber) i virksomheter hjemmehørende i Norge
Alle aktive arbeidsforhold med utbetalt lønn innenfor lønnsbegrepet
Bosatte og ikke-bosatte
Ingen aldersavgrensning
Lærlinger
Lønnsstatistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende.
Statistikken publiseres årlig med november som referansemåned. Publiseringstidspunkt er februar i påfølgende år.
Informasjon om hvordan informasjon om lønn bearbeides og hvordan variabler i lønnsstatistikken beregnes og kontrolleres i kapittel 21.
Statistikken ble etablert i 1997. For perioden 1997-2014 var statistikken basert på utvalgsundersøkelser i privat sektor og registerinformasjon i offentlig sektor.
Se mer informasjon om lønnsstatistikken på nettsidene til SSB.
25.2 Sysselsetting, registerbasert
Denne statistikken publiserer hovedtallene for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, og baserer seg på filen for registerbasert sysselsettingsstatistikk.
Formålet med den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er å beskrive sysselsetting på detaljert regionalt nivå ved å fordele på egenskaper ved de sysselsatte personene og deres arbeidsforhold.
Statistikken omfatter bosatte personer mellom 15 og 74 år og inkluderer både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. For sysselsatte med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste.
Statistikken publiseres årlig med november som referansemåned. Publiseringstidspunkt er februar i påfølgende år.
Se mer informasjon om registerbasert sysselsettingsstatistikk (hovedtall) på nettsidene til SSB.
25.3 Sysselsetting blant innvandrere
Statistikken sysselsetting blant innvandrere viser hvor stor andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er i arbeid. Innvandrere sammenlignes med sysselsettingstall for befolkningen ellers.
Statistikken baserer seg på filen for registerbasert sysselsettingsstatistikk. Statistikken over innvandrere omfatter bosatte personer 15-74 år og inkluderer både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.
I tillegg til bosatte innvandrere publiseres det også tall for lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte/utenlandske pendlere). For sysselsatte med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste.
Statistikken publiseres årlig med november som referansemåned. Publiseringstidspunkt er februar/mars i påfølgende år.
Se mer informasjon om sysselsetting blant innvandrere på nettsidene til SSB.
25.4 Helse- og sosialpersonell
Sysselsatte innen helse- og sosialpersonell viser hvor mange som har en helse- og sosialfaglig utdanning, og hvor mange sysselsatte som har en slik utdannelse i 4. kvartal. Statistikken omfatter også de som jobber i helse- og sosialtjenesten i 4. kvartal (november), men som ikke har en helse- og sosialfaglig utdanning. Statistikken omfatter både bosatte og ikke-bosatte personer samt bijobber og inkluderer både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.
Den registerbaserte statistikken for helse- og sosialpersonell omfatter personer fra 15 år og oppover som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:
Bosatt i Norge med en helse- og sosialfaglig utdanning
Bosatte og ikke-bosatte som er sysselsatte i helse- og sosialnæringene
Ikke-bosatte som er sysselsatte i Norge og har helse- og sosialfaglig utdanning
Ikke-bosatte med en helse- og sosialfaglig utdanning som mottar utvalgte ytelser fra NAV
Statistikken baserer seg på filen for registerbasert sysselsettingsstatistikk.
Statistikken publiseres årlig med november som referansemåned. Publiseringstidspunkt er februar/mars i påfølgende år.
Se mer informasjon om helse- og sosialpersonellstatistikken på nettsidene til SSB og i dokumentasjonsnotatet registerbasert sysselsettingsstatistikk for helse- og sosialpersonell.
25.5 System for persondata
I system for persondata (SFP) er registerbasert sysselsettingsstatistikk utvidet til å omfatte også de ikke-sysselsatte, og for begge grupper gis det opplysninger om hvorvidt de er under utdanning eller mottar ytelser. Systemet ble etablert for å beskrive ulike gruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. Populasjonen i SFP er personer i alderen 15 år og over, samt både bosatte og noen grupper ikke-bosatte. Informasjon om sysselsatte baserer seg på filen for registerbasert sysselsettingsstatistikk.
SFP er dokumentert i notatet System for persondata, dokumentasjon av årgangen fra og med 2008.
Statistikken tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger baserer seg på SFP. Statistikken omfatter alle bosatte 15 og eldre. Det publiseres foreløpige tall og endelige tall med november som referansemåned. Foreløpige tall publiseres i august/september påfølgende år og endelige tall i desember påfølgende år.
25.6 Ansatte i staten
Basert på den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn, lages det statistikk over ansatte i staten.
Statistikken over ansatte i staten dekker de samme enhetene som inngår i statsregnskapet.no (statsregnskapet.dfo.no). Dermed dekker statistikken departementene, Stortinget, Sametinget, Riksrevisjonen, sivilombudet, Domstolene i Norge, statsministerens kontor, med underliggende virksomheter.
Helseforetakene og offentlig kontrollerte enheter som statens forretningsdrift og statlig eide aksjeselskap (som Equinor, Telenor, Statskraft, mv.) inngår ikke i populasjonen.
Statistikken omfatter alle ordinære og maritime arbeidsforhold, alle jobber (hoved- og biarbeidsforhold), både bosatte og ikke-bosatte (utenlandske pendlere) og alle uansett alder. Statistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende, vernepliktige eller oppdragstakere/frilansere.
Tallene er gjennomsnitt av alle månedene i året og skiller seg dermed fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og de tidligere publiserte tallene over ansatte i staten, som er per 4. kvartal (november).
Den største forskjellen mellom statistikken over ansatte i staten og andre statistikker som gir tall for statsforvaltningen (definert som alle enheter med sektorkode 6100), er at statsforvaltningen også inkluderer helseforetakene.
Det er laget flere statistikkbanktabeller (se tabeller under overskriften «Ansatte i staten») som gir tall for ansatte i staten.
Tallene for ansatte i staten er gjennomsnitt av alle månedene i året, og hver måned teller 1/12.
Avtalte årsverk beregnes fra avtalt stillingsprosent på følgende måte: avtalte årsverk = avtalt stillingsprosent/100.
Når vi beregner gjennomsnitt over året og hver måned teller 1/12 betyr det at hvis man jobber fulltid i alle månedene i kalenderåret utgjør det 1 årsverk. Hvis man f.eks. jobber 100 prosent i to av årets måneder utgjør det 1/6 dels årsverk.
Tilsvarende gjennomsnitt beregnes for antall ansatte (personer) og antall arbeidsforhold (jobber).
I tillegg til avtalte årsverk gir denne statistikken også tall for avtalte årsverk eksklusive foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær.
Ansatte i staten lages med utgangspunkt i den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn. I tillegg kobles det på informasjon om foreldrepermisjoner og legemeldt sykefravær, se informasjon om kilder i kapittel 3, for å beregne avtalte årsverk utenom foreldrepermisjon og legemeldt sykefravær.
Statistikken publiseres årlig med hele året som referanseperiode. Publiseringstidspunkt er februar/mars i påfølgende år.
Mer informasjon i notatet Statistikk over ansatte i staten. Kartlegging av brukerbehov og muligheter.
25.7 Maritime lønnstakere
Basert på den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn lages det statistikk over maritime lønnstakere. Maritime lønnstakere er definert ved at «arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning (skatteetaten.no)». De maritime lønnstakerne omfatter dermed to grupper, de som jobber om bord i en båt og de som jobber på en flyttbar innretning eller boreplattform.
I a-meldingen skilles det mellom ulike typer arbeidsforhold (se kapittel 3.1.3): ordinære, maritim og oppdragstakere/frilansere. Det er arbeidsgivere som avgjør om et arbeidsforhold er maritimt.
Maritime lønnstakere omfatter lønnstakere på fartøy som er registrert i norsk ordinært skipsregister (NOR), norsk internasjonalt skipsregister (NIS) eller utenlandsk skipsregister (UTL). Det er noen unntak fra rapporteringsplikten til a-ordningen. Arbeidsgivere som operer på et NIS fartøy er ikke pliktig til å rapportere lønnstakere som er bosatt utenfor EØS-området. Det gjelder uansett statsborgerskap. Der er heller ingen rapporteringsplikt for arbeidsgivere som operer på utenlandsk fartøy der de ikke skal svare arbeidsgiveravgift til norske ligningsmyndigheter.
Maritime omfatter både de som jobber på båt eller på flyttbar innretning eller borerigg. Men sokkelarbeidere som jobber på en fast installasjon, f.eks. fastmontert boreplattform, skal rapportere som et ordinært arbeidsforhold og ikke et maritimt.
Det er laget flere statistikkbanktabeller (se tabeller under overskriften «Maritime lønnstakere») som gir tall for maritime lønnstakere. Statistikken publiseres årlig med november som referansemåned. Publiseringstidspunkt er februar i påfølgende år.
25.8 Oppdragstakere
Det lages en egen statistikk med oppdragstakere som har hele året som referanseperiode. Statistikken baserer seg på den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn.
Bakgrunn I a-meldingen er arbeidsforhold delt inn i de to hovedgrupper: a) ordinære/maritime arbeidstakerforhold og b) frilansere, oppdragstakere, honorarpersoner mm. Det er sistnevnte gruppe som inngår i statistikken over oppdragstakere.
Oppdragstakere inngår i populasjonen av sysselsatte, men med strengere krav enn ordinære/maritime arbeidsforhold. Det er kun oppdragstakere som har en fast- eller timelønn som inngår. Dette skyldes at det er større usikkerhet knyttet til disse arbeidsforholdene fordi det er mindre strenge krav til rapportering i a-meldingen. Det er kun krav om å rapportere denne typen arbeidsforhold hvis det har blitt foretatt en utbetaling. Se nærmere omtale av dette i kapittel 19.
Det er altså krav om at det må rapporteres fast- eller timelønn for at jobber som oppdragstaker skal regnes som aktive arbeidsforhold på de klargjorte månedsfilene for arbeidsmarked og lønn og dermed i statistikkene som baserer seg på disse filene. Begrunnelsen er at dette er arbeidsforhold som ligner mer på ordinære arbeidsforhold samt hindre at administrative rutiner rundt når lønn utbetales skal påvirke endringstallene. Dette innebærer at f.eks. lønnsarter som kommunal omsorgslønn og styrehonorar ikke er med i dagens statistikker med referansetidspunkt år, kvartal eller måned. Det er også ofte slik at f.eks. styrehonorar bare utbetales et par ganger i året. Om lag 30 – 50 000 arbeidsforhold som oppdragstakere er inkludert i dagens statistikker.
På bakgrunn av kravene til innrapportering i a-meldingen, er mange av oppdragstakerne problematiske å ta inn i de ulike statistikkene siden disse krever presis informasjon (relatert til en konkret uke) om når en person har avtale om å arbeide. Tabeller om oppdragstakere er derfor bedre tilpasset at man bruker kalenderåret som referanseperiode.
Det er noen utfordringer vedrørende kravene til rapportering i a-meldingen. Det går særlig på to forhold: a) Kravet til når et oppdragsforhold skal rapporteres. For oppdragstakere trenger man ikke å rapportere inn den måneden oppdragsforholdet starter, men kan i stedet vente til første måned man betaler en ytelse for oppdraget. Man skal da likevel rapportere den faktiske startdatoen for oppdraget. Om oppdraget er avtalt å vare videre, vil det i måneden etter betaling, måtte anses som aktivt om det ikke er meldt som opphørt. Man kan imidlertid ikke være sikker på om det er grunnen eller om opplysningspliktig lar det stå uten stoppdato i påvente av at personen får et nytt oppdrag. Det gjør at man ikke kan vite om et oppdragsforhold som det ikke er rapportert lønn på i etterfølgende måned fortsatt er aktivt eller om det er opphørt. b) Kravet til når det skal rapporteres opphør av et arbeidsforhold. Problemet oppstår der hvor personer ikke har plikt til å arbeide i sammenhengende perioder. Vi snakker da altså ikke om perioder hvor de normalt ville ha arbeidet. Men det er perioder hvor det ikke foreligger arbeidsplikt og hvor dette ikke skyldes avspasering som følge av arbeidstidsordningen.
Definisjon av lønn som ligger til grunn for å definere et arbeidsforhold som aktivt i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunktet i hva som regnes som lønn for arbeid i henhold til ILO manualen. Dersom en person kun får utbetalt overtid eller ulike typer tillegg har vi valgt å ikke definere arbeidsforholdet som aktivt ettersom det ikke er vanlig at arbeidsgiver utbetaler dette i stedet for eksempelvis fast- eller timelønn. Det er heller sannsynlig at tilfeller der overtid eller ulike typer tillegg er eneste utbetaling, er knyttet til etterbetalinger, eventuelt i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. Denne definisjon av lønn benyttes hovedsakelig for ordinære og maritime arbeidsforhold.
Se notatet kartlegging av arbeidsforhold som oppdragstaker i a-ordningen for mer informasjon om dette.
Mer om oppdragstakere
Oppdragstakere omfatter bosatte og ikke-bosatte personer med arbeidsforhold rapportert i a-meldingen som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar (skatteetaten.no). Man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeidet. Det er ingen aldersavgrensning. Selvstendig næringsdrivende inngår ikke. Eksempler på arbeidsforhold som faller inn under gruppen oppdragstakere er:
• Frilansere: yrkesgrupper som musikere, tekstforfatter, skuespillere, journalister og oversettere er ofte å regne som frilansere/oppdragstakere.
• Folkevalgte: omfatter politikere i kommuner, fylkeskommuner og på Stortinget som får godtgjørelse for politisk arbeid.
• Fosterforeldre, og personer med omsorgslønn: lønn og annen godtgjørelse for å hjelpe personer med spesielle behov eller personer med omsorgsbehov.
• Personer som har tillitsverv: lønn og annen godtgjørelse for arbeid og dekning av utgifter i frivillige og veldedige organisasjoner eller i andre organisasjoner der man har tillitsverv. Eksempler på tillitsverv: deltakelse i bedriftsforsamlingen eller andre råd, utvalg og verv tilknyttet jobben. Unntak: Tillitsvalgte og medlemmer av frivillige og veldedige organisasjoner som kun er kursdeltakere, men får refusjon for tapt arbeidsfortjeneste. Disse skal rapporteres i a-meldingen med arbeidsforholdstype pensjoner eller andre ytelser (skatteetaten.no).
• Styremedlemmer: Personer som bare sitter i styret i selskapet, og ikke er ansatt.
Unntak: Ansattes representant i styre. Her er den ansatte i et ordinært eller maritimt arbeidsforhold og styrehonorar skal rapporteres på det ordinære eller maritime arbeidsforholdet.
Statistikken gir tall for både antall oppdragsforhold (jobber) og antall oppdragstakere (personer). Oppdragsforhold (jobber) omfatter alle jobbene en person har i ulike virksomheter (underenheter). Flere jobber i samme virksomhet (underenhet) for samme personer blir lagt sammen til én jobb. For oppdragstakere (personer) med flere jobber i ulike virksomheter (underenheter) er én av jobbene valgt som den viktigste.
I statistikken over oppdragstakere benyttes begrepet «Årlig utbetalt kontantlønn». Kontantlønn omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, honorar, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Årlig utbetalt kontantlønn er summen av kontantlønnen i alle jobbene i løpet av kalenderåret.
Tallene for oppdragstakere har som nevnt hele året som referanseperiode, det vil si man må være innrapportert minst én gang i løpet av kalenderåret og ha mottatt lønn for arbeid. Dette i motsetning til f.eks. den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (som har en uke i november som referanseperiode) og antall arbeidsforhold og lønn (som har en uke i måneden eller en uke i midtmåneden i kvartalet som referanseperiode). Tallene over oppdragstakere sier dermed hvor mange oppdragstakere (personer) og oppdragsforhold (jobber) det er totalt i løpet av et kalenderår, men ikke noe om når arbeidet skjer i løpet av året.
Hvis man er rapportert flere måneder i samme virksomhet i løpet av året er kjennemerker som næring og sektor knyttet til den siste innrapporterte jobben. Alder er beregnet ved utgangen av kalenderåret.
Det er laget flere statistikkbanktabeller (se tabeller under overskriften «Oppdragstakere») som gir tall for oppdragstakere. Statistikken publiseres årlig med hele året som referanseperiode. Publiseringstidspunkt er mars i påfølgende år.