14  Permisjoner og permitteringer

Opplysninger om permisjoner og permitteringer benyttes til klassifisering av sysselsetting, se kapittel 19. Personer som har permisjon eller er permittert fra jobben regnes som sysselsatte dersom den forventede varigheten på fraværet er under 90 dager. Hvis den forventede varigheten er 90 dager eller mer regnes man altså ikke som sysselsatt. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Det gjøres følgende konsistensbehandling mellom start- og sluttdato på arbeidsforholdet og start- og sluttdato på permisjoner og permitteringer:

  1. Det kontrolleres for at permisjons- og permitteringsperioden er innenfor arbeidsforholdets varighet. Det kontrolleres for start- og sluttdato for permisjon/permitteringen mot start- og sluttdato for arbeidsforhold, og følgende korrigering gjøres:

    • Dersom sluttdato permisjon/permittering er etter sluttdato arbeidsforholdet, justeres sluttdato for permisjonen/permitteringen slik at den blir lik sluttdato arbeidsforholdet

    • Dersom startdato for permisjon/permitteringen er før startdato for arbeidsforholdet justeres startdato for permisjon/permittering slik at den blir lik startdato for arbeidsforholdet

    • Dersom sluttdato permisjon/permittering er før startdato arbeidsforholdet, justeres sluttdato permisjon/permittering slik at den blir lik startdato arbeidsforholdet

    • Dersom startdato permisjon/permittering er etter sluttdato arbeidsforholdet, justeres startdato permisjon/permittering slik at den blir lik sluttdato arbeidsforholdet

  2. Permisjon- og permitteringsdata som tas med videre må ha startdato permisjon/permittering senest fredag i referanseuken.

  3. Kun permisjoner hvor differansen mellom start- og sluttdato permisjon er 14 dager eller mer, selekteres.

Lengden på fraværet beregnes ved bruk av start- og stoppdatoer på permisjonen/permitteringen. Dersom forventet sluttdato ikke er oppgitt måles lengden på permisjonen/permitteringen i antall dager fra innrapportert startdato og fram til starten av referanseuka, som er uka med den 16. i. Dersom det er flere permisjoner/permitteringer knyttet til én jobb velges den med tidligst startdato.

Følgende variabler beregnes og benyttes i klassifiseringen av sysselsatte (omtalt i kapittel 19):

I tilfeller med flere arbeidsforhold (jobber) innad i samme virksomhet blir variablene perm_ant_dager og perm_permitt_ant_dager aggregert, se informasjon om aggregering i kapittel 13.2.

Når det gjelder variablene perm_dager_forv og perm_permitt_dager_forv, velges den største verdien dersom flere, dvs. den med lengst varighet.

Permisjon og permitteringer i arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Det finnes også informasjon om permisjon/permitteringer i den personbaserte intervjuundersøkelsen AKU. AKU og a-meldingen fanger opp permitteringer og endringer i permitteringer på litt ulik måte. I AKU blir de som har vært helt permittert i inntil tre måneder eller forventer å være permittert i mindre enn tre måneder regnet som sysselsatte med midlertidig fravær. De som har vært, eller forventer å være, permittert i mer enn tre måneder blir enten regnet som arbeidsledige eller for å være utenfor arbeidsstyrken avhengig av hva de svarer på spørsmålene om de søker arbeid og om de er tilgjengelige for arbeid. Permitterte som oppgir i AKU at de likevel utførte noen oppgaver i forbindelse med jobben i referansuka (dvs. uka de intervjues om) blir klassifisert som sysselsatte. Permisjoner/permitterte med en forventet varighet på permisjonen/permitteringen på under 90 dager blir regnet som lønnstakere i den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn. Når forventet lengde på permitteringen går over tre sammenhengende måneder blir personen regnet som ikke sysselsatt.