Vedlegg D: Noen sentrale variable

Dette vedlegget gir en nærmere beskrivelse av noen sentrale variable, se også dokumentasjonen om datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk til forskere. Utgangspunktet for beskrivelsen er data som lånes ut til forskere fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, se mer informasjon om utlån av data om personers tilknytning til arbeidsmarkedet.

Næring

Næring for en person/jobb er bestemt av næring på virksomheten hvor man arbeider. Næring kan være feil av i hovedsak tre grunner:

• Virksomheten har feil næringskode. Det er relativt beskjedent med slik feil. Noe vil oppstå fordi det er etterslep i kontroller av om virksomheter skulle ha endret sin næringskode. Slik kontroller skjer årlig for alle større virksomheter, samt for et utvalg av de små, av de i SSB som produserer næringsstatistikk. For næringer uten næringsstatistikk vil kvaliteten være dårligere. Det samme gjelder for små virksomheter som ikke er med i utvalgene til næringsstatistikkene.

• Den andre og mer vanlige feil er at personen ikke er knyttet til riktig virksomhet i foretak med flere virksomheter. Arbeidsgiver kan for eksempel ha meldt inn alle ansatte bare på hovedvirksomheten til foretaket. Hvis alle virksomhetene har samme næring er likevel dette ikke noe problem for næringskoden, men vil kunne være et problem i forhold til personens geografiske arbeidssted. Generelt kontrolleres næring bare løpende på tabellnivå og da ned til 2-siffer næring. Kontrollen skjer også i hovedsak ved å se på større endringer på kommune- og fylkesnivå. Små feil vil derfor ikke bli oppdaget. Det er likevel slik at man også her bare kan forvente at SSB oppdager relativt stor feil.

• Den tredje årsak til feil i næringskode kan oppstå der foretaket ikke har skilt ut alle virksomheter med eget organisasjonsnummer. Om næringskoden er ulik på virksomhetene får man feil næring på en del av de ansatte. Slike feil blir kontrollert på mikronivå for de foretak som er med i næringsstatistikker.

Yrke

Yrket for en person/jobb skal bestemmes av de arbeidsoppgaver personen har.

2003-2014:

• Det er direkte informasjon om yrkestittel for sysselsettingsforhold som er innmeldt i Aa-registeret, men med unntak for ansatte i statlig forvaltning og for kommunalt ansatte fram til og med 2007. Her ble det meldt inn stillingskoder for henholdsvis statlig og kommunal forvaltning. Yrkeskoden bestemmes av arbeidsgiver via den yrkestittel arbeidsgiver mener at de ansatte har. Noen arbeidsgivere anvender yrkestitler på en avvikende måte i forhold til hva som er vanlig, og man vil kunne få feil yrkeskoder på disse ansatte.

• For ansatte i statlig forvaltning og kommunal forvaltning med stillingskoder har SSB laget en omkoding av disse til yrkeskode men denne gir dårligere kvalitet blant fordi en del stillingskoder er for generelle, for eksempel konsulent.

• For ansatte med sysselsettingskilde bare fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret eller for de som er selvstendige imputerer SSB yrkeskoder basert på ulike variable. Disse vil ha brukbar kvalitet på tabellnivå og grov yrkesgruppering, men ha store feil på mikronivå og anbefales generelt ikke brukt. Til bruk i mikro anbefales derfor bare å bruke imputert yrkeskode (variabelen ARB_YRKE_IMP (ARB_YRKE_PUBL for STYRK08) for de med verdien A og B i variabelen ARB_KILDE_YRKE_IMP (kilde imputert yrke). De andre vil da få uoppgitt yrke. For en del av disse vil kombinasjon av utdanning og næring kunne gi en viss indikasjon på yrke.

Fra og med 2015:

• Yrke rapporteres for alle ordinære og maritime arbeidsforhold i a-meldingen. For oppdragstakere/frilansere var det til og med mars 2019 frivillig å rapportere yrke og rundt 14 000 av de 39 000 oppdragsforholdene i 2016 sto uten yrkeskode. Fra og med april 2019 er det obligatorisk å rapportere yrkeskode også for frilansere/oppdragstakere.

• Det rapporteres på 7-siffer, men det kontrolleres kun på de fire første sifrene i a-meldingen. Kontrollen sikrer kun at det rapporteres en gyldig verdi. Eventuell feil rapportering av yrke fanges ikke opp.

• I a-meldingen rapporteres det også yrke for ansatte i statlig forvaltning. Til og med 2014 ble det kun rapportert stillingskoder for denne gruppen og som SSB omkodet til yrke, se over.

• Det er to yrkesvariable man kan benytte f.o.m. 2015: ARB_YRKE (som er yrke rapportert i a-meldingen etter STYRK1998) og ARB_YRKE_STYRK_08 (som er yrke rapportert i a-meldingen omkodet fra STYRK1998 til STYRK2008).

• For selvstendige er det ikke rapportert eller imputert yrke. For en del av disse vil kombinasjon av utdanning og næring kunne gi en viss indikasjon på yrke.

For mer informasjon om yrke, se notatet Måling av langsiktige endringer i yrkesstrukturen (notater 2016/36).

Grunnen til at det finnes yrkeskoder helt ned på 7-siffernivå er for å gjøre det lettere for arbeidsgivere å rapportere yrker (søke dem opp), dette fordi arbeidsgivere ofte bruker forskjellige navn på samme yrker. Det som dermed fremstår som to forskjellige yrker fordi de har ulike koder på 7-siffernivå kan i realiteten være samme yrket. Siden formålet med 7-siffernivået er å lette rapporteringen for arbeidsgivere og ikke å lage statistikk, foretas det heller ingen kvalitetskontroller på det aktuelle nivået. Derfor lages det statistikk kun på 4 siffer.

Ofte vil ulike 7- sifferkoder bare være noe ulike måter å formulere en yrkestittel på. Da må man aggregere. Vanskeligere blir det om noen 7-siffer koder/titler er veldig spesifikke, men andre er mer generelle. Da er det fare for at noen arbeidsgivere bruke de mer generelle kodene/titlene og det er derfor usikkert om antallet med spesifikke titler dekker alle som har denne type jobb.

«Bartender» kan brukes som eksempel. Yrkestittelen inngår i gruppen 5123 Hovmestere, servitører og barkeepere. Arbeidsgiver kan velge mellom en rekke titler som man kan si passer til «bartender» – det kan være spesifikke titler eller mer generelle titler som «servitør».

Arbeidsstedskommune

En persons arbeidssted bestemmes i utgangspunktet av beliggenhetsadressen til virksomheten hvor personen arbeider. Som for næring kan feil i arbeidssted skyldes gal adresse på virksomheten eller at den sysselsatte er registrert på feil virksomhet. Det er det siste som oftest er tilfelle ved feil. Det finnes noen unntak fra at virksomhetens adresse bestemmer arbeidsstedskommunen. I tillegg vil man for noen yrker ikke ha registrert faktisk arbeidssted.

• For selvstendig næringsdrivende som ikke er registrert med organisasjonsnummer, anvender man bostedskommune som arbeidsstedskommune. Det er også noen grupper lønnstakere som får bostedskommune registrert i felt for arbeidsstedskommune. Det gjelder sjøfolk og ansatte i Forsvaret. Se mer informasjon i kapittel 22.2.

• En del faktiske arbeidssted er slik at det ikke kreves at det opprettes egen virksomhet på stedet. Det gjelder for arbeidssteder av kort varighet som for eksempel bygge- og anleggsplasser.

• En annen gruppe er arbeidssteder med bare en eller svært få ansatte. De ansatte vil da i hovedsak være registrert på den virksomheten hvor de administrativt hører hjemme i foretaket.

• Ansatte i byråer som driver utleie av arbeidskraft vil ha arbeidsstedskommune til den administrative enheten de hører under og ikke til den virksomheten de er utleid til.

• En del ansatte er i yrker der de er mobile som en del av arbeidet. Det gjelder for eksempel mange innen transportvirksomhet. Disse vil da som regel være knyttet til den administrative enheten de hører til.

• Når det gjelder kontroll av opplysninger om arbeidssted så kontrolleres dette dels via at man sjekker at foretakene har opprettet eget organisasjonsnummer for hver virksomhet de har og dels via at de ansatte er riktig fordelt på disse. Kontrollen skjer likevel i hovedsak ikke lenger ned enn til kommunenivå. Kvaliteten på data på bydelsnivå og grunnkrets vil derfor være dårligere. SSB publiserer generelt ikke sysselsettingsdata ned på grunnkretsnivå. Det kan likevel forsvares å utlevere slike til visse forsknings/analyseprosjekt når grunnkretsene skal brukes som byggesteiner i større grupperinger på tvers av kommunegrenser.

• Ved bruk av sysselsettingsdataene til pendlingsanalyser/transportanalyser må man i tillegg til ovenstående punkter også være klar over at man ikke vet noe om hvor ofte sysselsatte reiser fra bosted til arbeidssted. Dette er særlig aktuelt for deltidssysselsatte. Vi nevner også det kjente problemer med bostedsregistrering for studenter. Mange vil være registrert bosatt i foreldrenes kommune og ikke i den kommunen de faktisk bor. Mange av de usannsynlige lange pendlingsstrømmene vil være forårsaket av slike forhold.

Avtalt arbeidstid

2000-2014:

Dette gjelder avtalt arbeidstid i referanseuken. Også her er det slik at vi bare har direkte informasjon for de sysselsettingsforhold som har Aa-registeret som kilde. For de andre er det gjort imputeringer. Hovedmodellen er at man fra AKU ser hvordan forholdet er mellom avtalt arbeidstid (for selvstendige gjennomsnittlig ukentlige arbeidstid) og årlig lønnsinntekt (næringsinntekt for selvstendige). Tilsvarende forhold mellom inntekt og arbeidstid antar man at det er for sysselsatte i register (for de uten arbeidstid fra Aa-registeret). Dette gir selvsagt en del feil på mikronivå. Særlig for selvstendige kan det bli en feil som følge av at næringsinntekt og arbeidstid ikke er like nært korrelert som lønnsinntekt og arbeidstid.

Fra og med 2015:

I a-meldingen er «forventet arbeidstid» erstattet av «avtalt stillingsprosent», «antall timer fulltid per uke» og «betalte timer» for timelønnede. Avtalt arbeidstid er utledet fra de to førstnevnte variablene.

Det er noen kvalitetsutfordringer knyttet til rapportering av avtalt arbeidstid. Se omtale av dette og metode for å forbedre kvaliteten i kapittel 21. Se også informasjon om kvaltet i a-meldingen (kapittel 3.1.4) og sentrale endringer med a-ordningen (kapittel 3.1.5).

Det er ekstra stort brudd i avtalt arbeidstid mellom 2014 og 2015. Tallene er ikke sammenlignbare og endringer må tolkes med stor forsiktighet.