2 Definisjoner
I dette kapittelet defineres noen helt sentrale begreper som er relevant for statistikkene.
2.1 Lønn
Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende. Det er brutto lønn før skatt som er lønnsbegrepet.
Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.
Måling av lønn er bestemt av internasjonale forordninger: Rådsforordning (EU) nr. 0530/1999 av 9. mars 1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftkostnader (eur-lex.europa.eu).
2.2 ILO-definisjon sysselsetting
Betegnelsen arbeid gir uttrykk for alt inntektsgivende arbeide av minst én times varighet. Alle midlertidig fraværende grunnet sykdom, skade, ferie, streik, lockout, utdanningspermisjon, foreldrepermisjon, permitteringer grunnet dårlig vær, mekanisk eller elektrisk sammenbrudd, mangel på råmaterialer eller drivstoff, eller annet fravær med eller uten tillatelse, blir å betrakte som sysselsatte gitt at de har en formell tilknytning til et arbeide. Arbeidsgivere og medlemmer av Næringslivets hovedorganisasjon er å betrakte som selvstendige. Ubetalte familiearbeidere i arbeide betraktes som selvstendige uansett reell arbeidstid. Lærlinger er å betrakte som lønnstakere. En sysselsatt person er en person over en spesifisert alder som i løpet av en kort periode, enten en uke eller en dag, finnes blant kategorier lønnstaker eller selvstendig.
I statistikker som AKU, lønnsstatistikken, antall arbeidsforhold og lønn og den registerbasert sysselsettingsstatistikken benyttet en uke som referansetidspunkt.
Personer med ulønnet permisjon/permitteringer på under 90 dager regnes som sysselsatte.
Når man bruker begrepet sysselsatt er det vanlig å ta utgangspunkt i personen hovedarbeidsforhold. Fordeling etter kjennemerker som f.eks. næring blir da etter dette arbeidsforholdet. I den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn er det arbeidsforhold (jobb) som er enheten. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir slått sammen til én jobb.
Internasjonale forpliktelser vedrørende måling av sysselsetting
Forpliktelsene om måling av sysselsetting bestemmes dels av konferanser i regi av FN og dels av Norges EØS medlemskap. Nedenfor er det en nærmere omtale av dette.
Norge (Stortinget) har undertegnet en ILO-konvensjon (The International Labour Organisation som er et FN organ) om at Norge skal lage statistikk og sende data om sysselsetting, arbeidsledighet m.m. i befolkningen til ILO. Hvordan sysselsettingen mer konkret skal måles, bestemmes av ILO resolusjoner.
Resolusjonene drøftes og vedtas på konferanser hvor alle medlemsland i FN er invitert til å delta. Fra Norge og de fleste andre medlemsland er det representanter fra de nasjonale statistikkbyråer som deltar. Konferansen avholdes omtrent hvert femte år. Mens ILOs konvensjon gjelder måling og rapportering av sysselsettingen i befolkningen, utarbeider FN statistiske kontor standard for utarbeidelse av Nasjonalregnskap. Sysselsetting målt ved antall personer og timeverk inngår også her. Man har valgt å anvende samme definisjon av hva som er sysselsetting i de to FN-organene. Forskjellen er at mens ILOs fokus er måling av sysselsetting blant de som er bosatt i landet, skal man i nasjonalregnskap måling sysselsetting i såkalt hjemmehørende virksomheter i landet (uansett om personene er bosatt i landet eller ikke), se nærmere omtale av dette i kapittel 2.9.
ILO-konvensjonen er bindende for Norge, mens resolusjonen om den konkrete definisjonen og målingen av denne, er mer å anse som veiledende fra ILOs side. Det skyldes blant annet at den skal kunne anvendes i land med svært ulike arbeidsmarkeder og er derfor åpen for en del nasjonale tilpasninger.
EU har valgt å ta utgangspunktet i ILOs resolusjon om måling av sysselsetting og konkretisert denne ytterligere i sine lovforordninger om utarbeidelse av arbeidsmarkedsstatistikk, nasjonalregnskap og næringsstatistikker. Gjennom EØS-avtalen er disse også gjort gjeldene for Norge etter vedtak i Stortinget. Ved dette har dermed også ILOs resolusjon om måling av sysselsetting indirekte blitt juridisk bindende for Norge.
Formelt gjelder Norges forpliktelser det vi skal levere av data til EU og ulike FN organ som ILO. Vi kan i teorien avvike fra dette i det vi selv publiserer på våre hjemmesider. Det er to hovedgrunner til at vi ikke ønsker å gjøre dette. Det ene er at vi finner at de internasjonalt avtalte anbefalinger er faglig godt begrunnet ut fra formålet med statistikkene, og for det andre ønsker brukerne i Norge at våre data skal være sammenlignbare med det som andre land publiserer.
I henhold til ILO-definisjonen skal man regnes som sysselsatt selv om man bare har en avtalt/vanlig arbeidstid på 1 time i referanseuka som man kartlegger. En viktig grunn til at man i praksis ikke har noen nedre grense for sysselsetting, er at man i næringsstatistikker og nasjonalregnskap vil ha med alle arbeidstimer/lønnsutgifter som er medgått til produksjon av varer og tjenester. En annen grunn er at det ikke er noen opplagt grense for hva som skal være en annen nedre grense for arbeidstid. Man har derfor for å kompensere for dette ved å bl.a. anbefale at de sysselsatte fordeles etter arbeidstid. Brukere av statistikken kan dermed ut fra sitt formål eventuelt velge om man bare vil forholde seg til de som arbeider heltid eller mer enn halvtid. I Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er det i tillegg følgende anbefalinger:
De sysselsatte skal spørres i AKU om hva de oppfatter som sin hovedsakelige status (sysselsatt, under utdanning, ufør, alderspensjonist osv.)
Sysselsatte på deltid skal spørres i AKU om de ønsker å arbeide flere timer
Mer informasjon på nettsidene til ILO:
og
ILO-resolusjonen (ilo.ch - PDF)
og
2.3 Lønnstaker
Som lønnstakere defineres personer som i løpet av referanseperioden utførte arbeid for lønn eller betaling i form av kontanter eller varer, eller personer som har arbeidet i sin nåværende jobb, men som var midlertidig fraværende fra arbeidet i løpet av referanseperioden og har en formell tilknytning til arbeidet som tilfredsstiller en eller flere av følgende kriterier:
kontinuerlig mottak av lønn eller betaling,
forsikring om at vedkommende vil kunne vende tilbake til arbeidet etter fraværsperioden, eller en avtale om gjeninntredelsestidspunkt,
fraværsperioden er mindre enn eller lik den varigheten som en person kan motta offentlig støtte uten å være tvunget til å akseptere annet arbeide.
Bortsett fra vernepliktige og personer på siviltjeneste, er det et hovedkriterium at personene har mottatt lønn i arbeidsforholdet.
Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære (skatteetaten.no) og maritime (skatteetaten.no) samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar (skatteetaten.no).
For lønnstakere med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).
Samme definisjon benyttes i AKU, med unntak av at AKU ikke omfatter vernepliktige og personer på siviltjeneste.
2.4 Ansatt
Ansatte omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Ansatte omfatter det samme som lønnstakere, men ikke frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar (skatteetaten.no), siden de ikke har et tjenesteforhold/ansettelsesforhold (ikke ansatte).
For ansatte med flere arbeidsforhold er ett av arbeidsforholdene fastsatt som det viktigste (hovedarbeidsforholdet).
2.5 Arbeidsforhold (jobb)
Arbeidsforhold brukes synonymet med jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold.
Forskjellen mellom antall ansatte/antall lønnstakere og antall arbeidsforhold vil dermed være at sistnevnte også inkluderer biarbeidsforhold.
2.6 Selvstendig næringsdrivende
Som selvstendige næringsdrivende defineres personer som i løpet av referanseperioden utførte noe arbeid for profitt eller for familiens beste, i kontanter eller goder, eller personer med et foretak, som kan være et forretningsforetagende, et jordbruk eller et serviceforetakende, som var midlertidig fraværende av en eller annen årsak fra arbeidet i løpet av referanseperioden.
I den registerbaserte statistikken identifiseres selvstendig næringsdrivende ved hjelp av informasjon om næringsinntekt fra Selvangivelsesregisteret (skattemeldingen).
2.7 Foretak og virksomhet
Virksomhet/bedrift
Virksomhet (bedrift/underenhet) brukes av SSB som betegnelse på en produksjonsenhet, det vil si en lokalt avgrenset enhet som hovedsakelig driver produksjon av varer eller tjenester innenfor en bestemt næring. Dette omtales som underenhet i Enhetsregisteret (ER).
Virksomheter er konkrete arbeidssteder som for eksempel butikker, hoteller, skoler, bakerier, reklamebyråer og advokatkontorer.
Foretak
For privat sektor opererer Enhetsregisteret (ER) med foretak som navn på en juridisk selvstendig enhet. Foretak i privat sektor er videre splittet opp i virksomheter.
I motsetning til privat sektor kan kommunal forvaltning og statsforvaltningen også ha registrert enheter mellom det øverste nivået (foretaket) og det laveste nivået (virksomheten). Disse mellomliggende nivåer omtales som organisasjonsledd.
I den klargjorte filen for arbeidsmarked og lønn (og den klargjorte filen for registerbasert sysselsetting) er foretak nivået over virksomhet.
2.8 Bosatt/ikke-bosatt
Bosatte
Bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.
Ikke-bosatte (utenlandske pendlere)
Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig ID-nummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.
Ikke-bosatte, også kalt utenlandske pendlere, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i folkeregisteret. Ikke-bosatte omfatter:
Lønnstakere i norske og utenlandske virksomheter som har lengre arbeidsperioder i Norge med påfølgende lengre friperioder.
Personer som ikke bor i Norge i det hele tatt, men som pendler over grensen hver dag eller ukentlig for å arbeide i Norge. Disse er registrert som ikke-bosatte uansett hvor lenge pendlingen foregår, forutsatt at de bor utenfor Norge. Dette gjelder for eksempel nordmenn og svensker som bor i Sverige og jobber i Norge.
Utenlandske bosatte som arbeider på kontinentalsokkelen eller som er sjøfolk på norske skip i utenriksfart innenfor EØS-området.
Asylsøkere med midlertidig arbeidstillatelse
Dette er en svært heterogen gruppe som altså omfatter personer som pendler til arbeid i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen. Det betyr at selv om en person er korttidsinnvandrer, kan man arbeide i Norge i flere år.
2.9 Avgrensning av sysselsettingsstatistikk
Avgrensning av sysselsettingsstatistikk kan sees fra to synsvinkler. Definisjonen av sysselsetting er lik, men de har noe ulike anbefalinger om kriterier for hva som skal forståes som sysselsatt. Det ene perspektivet er å beskrive befolkningens tilpasninger til arbeidsmarkedet (inkludert ikke-sysselsatte). Da er det vanlig å avgrense populasjonen til personer 15-74 år bosatt i Norge (hjemmehørende folkemengde i yrkesaktiv alder).
Det andre perspektivet er foretakenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester. Da er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Ved denne tilnærmingen inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte/utenlandske pendlere) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge, men ikke utenlandske ansatte som jobber i utlandet lønnet av norsk enhet.
Noen statistikker publiserer etter den første avgrensningen til bosatte personer (befolkningens forhold til arbeidsmarkedet), som den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Personer som er bosatt i Norge, men arbeider i virksomheter hjemmehørende i utlandet skal i prinsippet klassifiseres som sysselsatte, men de fleste av disse mangler vi opplysninger om i a-meldingen. Arbeidskraftundersøkelsen (som er en utvalgsundersøkelse) derimot, fanger opp at de er sysselsatte gjennom intervju.
Lønnsstatistikken, statistikken antall arbeidsforhold og lønn og Nasjonalregnskapet (NR/KNR) er eksempler på statistikker som publiserer etter den andre avgrensningen (foretakenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester).
De ulike avgrensinger av populasjonen som er omtalt over gjelder statistikkproduktene på SSBs nettsider. Filen(e) for disse, som beskrives i dette dokumentasjonsnotatet, vil være unionen av alle populasjonene. Det er således først ved uttaket av data fra filen til tabellproduksjon at man gjør avgrensingene.